Å VÆRE NORD
Det lille mennesket og den store verden
Christiane Ritter er alene i en fangsthytte og blir omringet av en altoppslukende snøstorm. Lyden fyller rommet, fyller menneskene i rommet. Vi er der med henne.!
Maja Skogstad, nybakt master i drama og teaterkommunikasjon, har nylig fått vise hva hun har arbeidet med og filosofert rundt i sine to år på masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Resultatet er en performance som tar sitt publikum med til Arktis og inn i en verden hvor naturkreftene spiller hovedrollen.
Å være nord er en performance basert på boken Kvinne i Polarnatten av polarfarer og billedkunstner Christiane Ritter. Maja bruker Ritters beskrivelser av sin overvintring på Svalbard i 1934. I tillegg er Majas egne opplevelser av Svalbard sterkt tilstede i performancen. Før all den historiske neddykkingen, var det de egne turene i Svalbards landskap som satte spor i henne. - Å finne et fossil av et eksotisk blad når man vet at det ikke finnes noen form for trær på øyriket, det setter hele tilværelsen i perspektiv, sier Maja.
Bildene vi får se bringer Svalbard inn i rommet og tett på kroppen, Maja har tatt de selv. De er fylt av kontraster; de viser oss den vakre og imponerende naturen, men også de ødeleggende og nedbrytende kreftene. Performancen er også i seg selv en kontrast til vår menneskeskapte hverdag. Den er en påminner om våre tette bånd til naturelementene. I løpet av performancen skjer en transformasjon i Ritter. En transformasjon fra å være uvitende med en forestilt kunnen, til å inneha en kroppslig erfaring og kunnen i tilværelsen. De ugjestmilde omgivelsene på Svalbard er som en grense hvor hun trekker et klart skille mellom seg og omgivelsene. Etter hennes kroppslige erfaring viskes dette skillet og grensen ut. Til tider står hun i fare for å miste seg selv i denne grensekryssingen. Derfor kan det også ligge noen farer i å åpne noen lukkede dører. I en verden hvor naturen har fritt spillerom kommer det tydelig fram hvilken påvirkningskraft elementene har på oss mennesker. Grensene viskes ut. Hvor ender naturen og hvor begynner jeg?
Svalbard går sakte over scenen og blander seg inn i en prosjektert film av et hundespann som løper over en frosset fjord mot hvite fjell. Så skrur Svalbard på lyset. For det kan jo bare Svalbard gjøre.
Maja er inspirert av økosofi, holisme og samfunnets tilstand. Med sin performance tar hun oss med til kjernen av vår eksistens og samspillet mellom mennesket og natur. Sammen med Line Svea har Maja forsket i visuelle og sceniske uttrykk som peker på mennesket som en liten bit av det store hele. Det lille mennesket og den store verden, uløselig knyttet sammen. Maja ønsker å oppheve grenser. Grensene som er satt mellom menneske og natur, fortid, framtid og nåtid. Tilværelsen kan ikke isoleres innenfor egen hud.!
Visuell, aktuell og viktig. Slik beskriver Maja sin performance. Når performancen kommer til Harstad er den å finne på skonnerten Anna Rogde ved Kulturhuskaia. Et modig valg. Jeg gleder meg til å se Maja gjøre sine kunstneriske grep og forvandle skonnerten til et sted for store og sterke opplevelser!
Juliane Husvik Sukkestad